fredag 31. august 2012

Geir Gulliksen - Bøyde knær

En forfatter fra Norge reiser til Afrika. Et Afrika som kanskje er Kenya, og ganske sikkert masaier, - basert på ritualene han beskriver, rødfarven som brukes i håret og med litt godvilje: beskrivelsen av boplassene, maten, stokkene og farvene på teppene de har.

Denne norske forfatteren er en følsom og sensitiv mann, muligens med det noen vil omtale som feminine trekk. Han er følsom, selvkritisk, sosialt forsiktig for ikke å forulempe andre, han registrerer og funderer over "den andre" og har behov for å sette seg inn i deres situasjon. Hvordan er det å være deg? Og mest av alt: hvordan er det å være kvinne?

Gulliksen våger seg ut på et risikofylt prosjekt. Ikke bare er han en mann som ønsker å vite hvordan det er å være kvinne, han er en norsk, hvit mann som filosoferer over hvordan det er å være masai(?)-kvinne. Hvordan det føles å være omskjåret, en av flere koner, og å bli behandlet som kveg i et mannsdominerende samfunn.

Boken er interessant på veldig mange måter. En ting er selve nerven i Bøyde knær. En annen ting er denne boken i forhold til de to siste bøkene hans som kom før denne. Jeg har lest disse med stor begeistring, lenke til innleggene ligger her. Et tredje aspekt for  min del er - til tross for at de to forfatterne er så forskjellige som de kan bli - er å lese dette etter å ha lest Corinne Hoffmanns bøker om tiden hun var gift med en masaikriger. Dette er veldig ulike bøker, kvalitetsmessig og innfallsvinkel, men dog. Hoffmann er kvinne i en masailandsby og gjør seg helt andre refleksjoner enn mannen Gulliksen. Men rett skal være rett, det har to helt ulike prosjekter og Gulliksen har et prosjekt som antageligvis kun en mann kan gjennomføre.

De forrige Gulliksen-bøkene jeg har blogget om har til felles med denne at de handler om fremmedgjøring, vanskelige sosiale relasjoner, sterke indre liv og behovet for å fatte, forstå eller kanskje bedre: begripe. Begripe seg selv i forhold til den eller de andre, hvem er jeg og hvordan er jeg for deg. Hvem er du og hvorfor virker du på meg slik du gjør. Hvilke konsekvenser får mine handlinger for meg og for deg.

Tematikken, og da er jeg tilbake til nerven i boken, er også interessant. Er det slik at vi bøyer oss for andre - eller: bøyer vi oss alltid for den andre? Er det slik i menneskelige relasjoner at en må bøye seg for en annen? Og hvis det er slik, er det negativt eller er det, med forutsetning av at det ikke er bøye seg som i overgrep, godt for oss å bøye oss og bli "bøyd for" så sant det er fornuftig fordelt? Da jeg leste boken tenkte jeg at det kanskje er dette som er selve essensen i kjærlighet: at vi makter å bøye oss for en annen og å ta i mot at en annen bøyer seg for en selv.

Gulliksen skriver fantastisk bra. Vart, forsiktig, ikke med så mye undertone som i den forrige boken, og poetisk. Han skriver blant annet en vakker passasje på side 126, om skriving og lesing:

"Men er det ikke dette skrivingen innebærer, i beste fall, at det jeg skriver blir virkelig for meg, at jeg opplever det som det viktigste ved å skrive og lese? At den som skriver og den som leser gjennomtrenges av erfaringer som ellers kanskje ville vært utilgjengelig for oss? Eller er det noe annet. Handler det ikke om at jeg må møte det jeg skriver om med meg selv, mitt eget, og at det eneste som blir gjort mulig  gjennom skrivingen og lesingen er at det subjektive utfolder seg enda en gang, like subjektivt som vanlig, like selvberørende og begrenset som vanlig i møtet med noe som kanskje bare delvis blir forstått?"

Boken har flere slike passasjer hvor leseren muligens må stoppe opp, tenke, kjenne at teksten berører. Den gjorde ihvertfall det med meg, og boken anbefales på det varmeste. Jeg kan tenke meg at dette er en bok som også er fin å lytte til på lydbok, særlig hvis innleseren klarer å fange det sakte og ettertenksomme ved språket og historien. I boken er det ett par skrivefeil i siste delen, ikke store eller mange skrivefeil, men i en tekst som denne er det forstyrrende og på grensen til fortvilende å få brudd i de ellers så melodiøse setningene til Gulliksen.

God bok!


lørdag 25. august 2012

Helle Helle - Dette burde skrives i nåtid

Dette burde skrives i nåtid er fortellingen om en ung kvinne som forsøker å finne fotfeste og retning i livet sitt. Hun sier hun studerer i København, men bruker tiden til å sove, gå lange turer og gremme seg over sine gardinløse vinduer - noe som blir litt i overkant symbolsk i romanen. Den unge kvinnen gjemmer seg fra noe og noen, seg selv og de andre.

Helle Helle er en fantastisk hverdagsbetrakter. Hun beskriver små hendelser med stort og alvorlig innhold, hun bruker ofte estetikk - som farver, mat, møbler og klær, og hun skriver om personer som leseren kan eller klarer å identifisere seg med.

I Dette burde skrives i nåtid syntes jeg ikke Helle Helle klarer å holde stilen fra de tidligere bøkene sine. Vi kommer ikke skikkelig inn på hovedpersonen og jeg forstår ikke hvorfor hun er så passiv og hvorfor hun tar de valgene hun tar. Tanten hennes blir en tydeligere person og på mange måter en mer interessant person enn hovedpersonen. Et eksempel er beskrivelsen av turen hun skal ta med en kjæreste, hvor glad hun er og hvordan kjæresten med en liten, men brutal kommentar raser ned alt det fine og hyggelige hun følte og uttrykte.

Boken er verdt å lese, særlig for Helle Helle fans, men for de som ikke har lest Helle Helle tidligere anbefaler jeg å se på en av de andre titlene hennes først.

God bok!

søndag 19. august 2012

Linda Boström Knausgård - Grand Mal

Linda Boström Knausgård er en kvinne vi kjenner godt gjennom MK-bøkene - eller rettere sagt; vi kjenner henne slik mannen hennes ser og opplever seg selv i forhold til henne. I tillegg til MK-bøkene kan vi treffe henne i det norske ukebladet Kvinner og Klær, der hun har eller har hatt en egen spalte. Nå kommer vi tettere på henne som litterær person - i lesningen av novellesamlingen Grand Mal.

Grand Mal betyr egentlig et sterkt epileptisk anfall med kramper og ofte ledsaget av bevisstløshet. De av oss som har sett en person ha et slikt anfall vet at det er en spesiell opplevelse, for min del var det skremmende og eksistensielt å være tilstede. Eksistensiell er et stikkord også for boken til Boström Knausgård. Det er korte, fortettede historier, de fleste med en sterk undertone av noe faretruende eller smertefullt.

Boström Knausgård har gjort en fin innsats for mange mennesker gjennom å være åpen om sin bipolare lidelse. I et dokumentarprogram på NRK Radio forteller hun om sine opplevelser og det er med denne stemmen i bakhodet jeg leser novellesamlingen. Det er vanskelig å si hva som er virkelig, hva som kan være selvopplevd, om noe er drømmer eller om noe kan være egne opplevelser i perioder hun har vært syk. Uansett: novellene er sterke, vakre, urovekkende og jeg fikk en sterk opplevelse av at det hun skriver er tilgjengelig på en nesten utilgjengelig måte. Kanskje en meningstom setning for de som ikke har lest boken, men forhåpentligvis gir den mening til dere som har lest den.

Uavhengig av hvem hun er konen til og hva vi vet om henne gjennom MK-bøkene: dette er en knallsterk novellesamling med en retning. Tematikken, sånn som jeg leser den, er fokusert på død, å være noens barn, foreldre og eksistensiell angst.

Anbefales på det varmeste!

God bok!

torsdag 16. august 2012

Familietreff i Tyrkia

Tyrkia - et land man blir forelsket i!

Familien min er litt spredd utover vest- og østlandet og vi bestemte oss for å feire min foreldres 70-års dag i det store utland. Hele slekten er glad i reising og vant med en litt utfordrende feriestil, men når vi er 16 sykker i alderen 8 måneder til 70 år ble vi enige om at vi skulle ha en bekymringsfri, avslappende, stedfast ferie - først og fremst tilpasset de minste barna. Valget falt på Tyrkia, nærmere bestemt Alanya og Pescha Bay - et av Star Tours flaggskip i Tyrkia. Hotellet var helt ideelt for en familiesamling og både store og små nøt hyggelig og etterlengtet samvær.

Nydelig med folketom strand om kvelden, en strand med masse små skilpadder som ble klekket da vi var der. Fantastisk opplevelse, men litt rart at de får bygge på en strand hvor skilpadder legger eggene sine.
Aerobic i bassenget. Var sikkert moro, men desverre akkurat samtidig som tidspunktet for dagens første glass hvitvin.

Ungdommene på jet-skies


Hvis du skal til syden på en klassisk sydenferie er dette virkelog å anbefale. Men hvis du ønsker å oppleve Tyrkia er dette ikke tingen. Alanya er en liten bit Skandinavia i Tyrkia, ikke helt etter min smak, og kombinert med høye temperaturer har man all grunn til å nyte dovne dager på hotellet. Noe vi klarte uten problemer.



Når man reiser til et sted på dette er det en selvfølgelighet at man tar med seg masse og gode bøker. Foruten den meget gode guiden Turen går til Tyrkia, hadde jeg pakket ned en bunke godbiter til mine to tenåringer og min bedre halvdel.

 Sønnen min leste Du av Marthinsen - og som forventet vakte den stor begeistring.


Datteren min som snart er 14 leste Simon Stranger og likte den veldig godt. Disse to pleier ikke å være så ivrig på lesing som jeg skulle ønske, så det var veldig hyggelig at jeg traff blink på begge bøkene. Mannen min holder på med Alt jeg er av Anna Funder, en bok jeg likte meget godt.

Jeg tok med meg Englenes By og er nesten ferdig med den. En helt spesiell bok som jeg liker veldig godt. I tillegg leste jeg manuset til en av høstens kommende bøker, Kathrine Aspaas' Raushetens Tid - en skikkelig godbit som dere kan glede dere til. Det er ikke ofte jeg får lese manus og det er ikke ofte jeg leser bøker som til de grader gir meg et kick som denne boken.


Det er helt unødvendig å ha med seg en reiseguide når man skal på hotel-ferie. Jeg tok med meg min anyway og fikk mange gode tips til den store Tyrkia-turen jeg håper vi kan ta om ikke alt for lenge. Det er litt annerledes å være i Tyrkia å lese om Tyrkia, så selv om vi ikke tok utfarter var det artig å ha boken med.

Alanya anbefales for familieferier med små barn. Hvis du vil ha en skikkelig fin Tyrkia-opplevelse anbefaler jeg deg å reise til Istanbul. Eller du bruker hotellet i Alanya som base, leier deg en bil eller kaster deg på en av de mange byråene som tar deg på turer til steder som ikke er for langt unna. Uansett: Tyrkia er et fantastisk ferieland; god mat, flotte mennesker, fin musikk og spektakulær natur. Og sist, men ikke minst knallbra shopping!





God tur!